Om 10 dager braker NM i agility løs. Det skal avholdes på Vind stadion på Gjøvik og vi har gledet oss sånn. Jeg jobber til daglig på Gjøvik og selv om vi ikke trener på Vind stadion til vanlig føles det jo som hjemmebane. Men NM blir dessverre ikke som planlagt…..
Jeg må jo si at jeg har vært bortskjemt. I fire år har jeg huset en toppidrettsutøver som ikke én eneste gang har vært ute med skade. Aldri har det blitt funnet noe stiv- eller stølhet når jeg har tatt henne med for sjekk og ikke har jeg merket noe på henne. Søndag 3. april begynte hun imidlertid å halte. Vi hadde vært ute på årets siste skitur og mot slutten av turen begynte Hurra å henge litt etter. Jeg kunne ikke se noe spesielt på henne da, og tenkte kanskje det var alderdommen som hadde innhentet henne. Vi hadde jo tross alt gått nesten 4 mil og jeg tør ikke si høyt hvor gammel hun har blitt (7,5). Det var imidlertid ikke alderdommen som var problemet. Jeg så tydelig at hun haltet etter at vi kom hjem og hun skulle ut av bilen. Jeg er alltid optimist og tenkte jeg skulle se det litt an før jeg vurderte neste tiltak. Dagen etter var hun mye bedre og noen dager senere så det ut til at problemet hadde løst seg selv. På seg selv kjenner man andre, og det går jo gjerne over. 10 dager etter dro vi derfor til Sverige og konkurrerte i fire dager på Gåsahoppet. Hurra var kanskje litt mer stiv enn vanlig når hun skulle ut av buret, men ellers merket jeg lite annet uvanlig. Hun ble som alltid varmet godt opp og trappet ned, og 4 konkurransedager på 60 cm høyde så ikke ut til å ha plaget henne. Helgen etter var vi på Klypen Agility. Her trente vi som vanlig så mange økter som vi rakk og orket, og katastrofalt nok var hun halt på søndag. Jeg trakk den konklusjonen at vi hadde overtrent, da både hund og fører ikke har hemninger på dette punktet. Vi kan holde på helt til blodsukkeret blir litt for lavt, beina blir alt for seige og hodet ikke henger med på noen av oss.
Jeg kontaktet med en gang en hundeterapeut, men fikk dessverre ingen akutt time som passet. Jeg holdt Hurra i ro en uke, men hun ble ikke bra. Vi måtte stå over Fredriksstadstevnet og fikk da muligheten til å få en sjekk hos Pointdal hundeterapi. Hun gikk over hele hunden, behandlet de stivhetene hun fant og anbefalte ro og ta tiden til hjelp. Enda en uke gikk og det var nesten usynlige urenheter i gangen hos Hurra, men det var litt rusk. Vi måtte derfor også stå over Voss-stevnet, som vi hadde gledet oss sånn til. To dager etter denne konkurransen fikk jeg time hos Fredrik, som er spesialist på halthetsutredning. Det var logistikk opp og ned og i mente for å få dette til, men det gikk med et nødskrik og hjemmekontor fra 06.30 for å rekke veterinæren i en utvidet lunsj. Fredrik har hjulpet oss mange ganger med våre akutte idrettsskader på whippetene og jeg har full tiltro til ham. På dette tidspunktet kunne jeg ikke se at Hurra haltet eller at hun hadde vondt noe sted, men jeg ville være helt sikker før jeg begynte å trene henne igjen. Fredrik fant en vond tå (2. ledd på 3 tå, venstre frambein), men det skulle mye til for å få frem at Hurra hadde vondt. Hun er ikke en hund som viser tegn på smerte eller svakhet. Hun ligner på sin eier, biter tennene sammen og går på videre – uansett.
På dette tidspunktet hadde jeg holdt Hurra helt i ro i 16 dager. Du kan bare prøve å forestille deg selv hvordan det har vært. Jeg kunne jo ikke se noe galt med henne selv før veterinærtimen og vi var begge rimelig klare for å få klarsignal til å komme i gang med trening igjen. Beskjeden var derfor svært tung da veterinæren anbefalte ro i 3 uker og betennelsedempende i 14 dager. Når jeg så telte dager frem i tid, havnet jeg på at hun kom til å blir friskmeldt onsdagen før NM-helgen. Det betydde at NM gikk i vasken da jeg var redd for at det med så kort opptrening ble for stor skaderisiko.
Hadde dette gått fortere over om jeg hadde gått til veterinær tidligere? Ikke nødvendigvis, i følge eksperten selv. Men som hundeeier får jeg veldig dårlig samvittighet. Har hun hatt vondt uten at jeg har merket det? Kunne jeg gjort noe annerledes for å hindre at dette skjedde? Burde jeg sjekket det grundigere tidligere? Noen mener sikkert ja, jeg vet ikke og det gjorde ikke veterinæren heller.
Om 10 dager braker NM løs og i morgen går fristen for å melde på ut. Hurra har nå vært i ro i 4 uker og vi begynner å klore opp tapetet begge to. Dette har vært i overkant av en tålmodighetsprøve for oss begge. Joda, vi har GÅTT tur, svømt og svømt og svømt, trent på medisinball og forsøkt oss på agility bakkearbeid (som jeg fort skjønte dessverre ble alt for voldsomt). Jeg har trent Streken og jeg har trent opp Lille Vy – men det blir ikke det samme som å trene agility med min elskede border collie. Nå har jeg klemt, vridd og dradd i tåa og forsøkt gradvis hardere tur. Hun er fortsatt frisk og fin. I dag har vi også trent agility for første gang og jeg finner virkelig ingenting. Hurra er friskmeldt og JEG HAR MELDT HENNE PÅ NM!
Fra å ha en detaljert oppkjøringsplan til NM over flere måneder, til å være sikker på at NM for vår del må avlyses, til nå å faktisk få lov til å starte i NM….men med SKIKKELIG dårlige forberedelser; jo det har vært en liten berg- og dalbane, men heldigvis uten loop. Jeg velger å fokusere positivt. Jeg får lov å løpe NM med min elskede hund, og vi har laget en GOD nødplan for å forberede oss som best vi kan i disse dagene før. Vi skal stå på startstreken, og skal (som alltid) gjøre vårt beste, selv om forutsetningene er litt annerledes enn tenkt <3
Når det er sagt så må vi jo ikke glemme at jeg har en fantastisk hund til: STREKEN! Jeg har lagt ned mye arbeid i henne, mens Hurra har vært sykmeldt. Vi har trent mye for å øke farten på agilitybanen og optimalisere handlingen. På Romerriksstevnet fikk jeg svar på at treningen vår har fungert, og jeg gleder meg til å endelig løpe NM med Streken. I fjor valgte jeg å ikke melde henne på, da landslagsuttaket og NM falt på samme konkurranse, året før var det pandemi og før det har vi vel rett og slett ikke deltatt. Men i år skal hun få lov.
NÅ gleder jeg meg endelig til NM igjen og jeg håper du heier på oss videre <3
