Miljøtrening er ikke oppskrytt!

Som mange av dere vet, hadde vi et kull i høst. Derfor holder vi nå på å oppdra en rekrutt ved navn «Lille Vy». Navnet er en parodi på Lille My, da dette er bitteliten frekk tispe. Hun er André sin nye hund, og er derfor fast med gjennom Andrés arbeidsdag på bussen. Siden André jobber for selskapet Vy, ble det til at hun fikk navnet «Lille Vy».

For å få en harmonisk valp, og på sikt voksen hund, som fungerer i hverdagen, er det flere ting som er viktig for meg. Noe av det første valpen lærer hos oss er «kontakt». Da skal valpen se meg inn i øynene når jeg lager en liten smattelyd. Det andre de lærer tidlig er å komme på innkalling, og følge husets normer og regler. Det er f.eks. ikke lov å gå på kjøkkenbordet, stjele menneskemat eller leke med barnas leker. Videre er det kjekt at valpen kan litt grunnleggende hverdagslydighet, som å gå pent i bånd, samt «sitt», «ligg», «bli» og «gå og legg deg». Den siste kommandoen kommer litt senere i forløpet, men den starter allerede når valpen er liten ved at den lærer seg å ligge på plassen sin og trives der. I vårt tilfelle er dette buret. Alle våre hunder elsker å ligge i bur, og vi har flere bur i huset stående med døra åpen. Vi har ikke ett til hver, da vi også har mange andre hundesoveplasser i huset vårt, men de voksne hundene syns absolutt det er gjevest å kapre buret! Da må den neste «stakkars» hunden ta til takke med en sakkosekk eller en sofastol…

Samtidig som man lærer hunden å fungere hjemme, så begynner miljøtreningen utenfor husets fire vegger. Jeg vil anbefale alle som har skaffet seg en valp, å melde seg på valpekurs. Enten man er nybegynner og har fått sin første hund, eller er en erfaren hundeeier, vil det være svært nyttig for både hund og fører. Det er nemlig ikke sånn at valpen automatisk kan «sitt», «ligg», «bli» og gå pent i bånd når den møter andre hunder eller forstyrrelser som ikke finnes hjemme. Da er det fint å kunne øve på dette i trygge rammer, og kanskje få noen tilbakemeldinger på hvordan man gir kommandoer til hunden, slik at man kan få et enda bedre samspill.

For meg er det veldig viktig at hunden er trygg i alle mulige situasjoner. Det er selvsagt ikke mulig å øve på absolutt alt, men du vil få mye igjen for å trene på det som er mulig og tenkelig av situasjoner som kan dukke opp. De aller fleste kjører for eksempel bil med hunden sin. Da er det kjekt å ha øvd på dette før man plutselig skal kjøre på en lengre ferietur eller lignende. Det er mange måter å lære inn dette på, og jeg kommer ikke til å gå inn på innlæringsmetoder i denne artikkelen. Målet er i stedet å oppmuntre alle som har valp (og hund generelt!) til å legge til rette for seg selv og hunden, slik at hverdagen fungerer knirkefritt. Man vil få mye tilbake for å miljøtrene hunden godt.

Når jeg er ute med hundene mine er det mange som kommenterer at de er «så lydige». Hundene mine er ikke spesielt lydige, og selv syns jeg de er langt fra lydig nok. De er imidlertid såpass oppdratt at det fungerer for meg å ha dem med rundt omkring i hverdagen min. Hvis hundene hadde mast, dratt i båndet, hylt i bur, løpt bort til alle hunder vi møtte og vært engstelige i mange situasjoner, så hadde det jo ikke vært noe hyggelig å ha hund. Det hadde blitt et styr. Hadde de ikke vært lydige, kunne jeg heller ikke hatt så mange. Tenk å ha 4-5 hunder som alle drar i hver sin retning, løper på spisebordet og hyler i buret når du skal sove. Det hadde ikke fungert. Jeg er veldig glad i å gå på ski, og jeg har gjerne med meg hundene mine på dette. For meg fungerer det svært dårlig å ha whippeten i bånd når jeg går på ski, og derfor har jeg lært dem opp til skikk og bruk i skiløypa. Jeg husker spesielt én episode for noen år tilbake der jeg var på min sedvanlige skirunde, med tre løse whippets trippende bak meg i skisporet. Litt foran meg observerte jeg en krangel mellom en hundeier som hadde hunden sin i bånd og en annen som hadde hunden sin løs, der den løse hunden hadde blitt angrepet av hunden i bånd. Der stod det da en liten klynge mennesker midt i skiløypa, med en og annen hund under mer eller mindre kontroll, og jeg var ikke så interessert i å blande meg opp i dette. Derfor fortsatte jeg bare rett frem i sporet, med mine tre trippende whippets bak meg i løypa. Det føltes som en liten seier inni meg når krangelen plutselig stilnet opp i ren forbauselse over at det plutselig passerte tre løse hunder som ikke brydde seg noe om oppstyret som foregikk.

Miljøtrening kan være så mangt. Det kan være vel så mye å lære seg å ikke gå bort å hilse på andre hunder, som å lære å omgås andre hunder når man er løs. Det kan være å gjøre hunden trygg når det er barn eller rullestolbrukere i nærheten, eller hva med andre husdyr? Hvordan reagerer hunden din på katt, hest, ku og sau? Det er ikke alltid man klarer å få hunden til å elske alle dyr, men dersom man har vært i situasjoner med andre dyr, så vet man vertfall hvordan hunden kommer til å reagere hvis det plutselig skulle oppstå en lignende situasjon – og da kan man faktisk ha kontroll likevel. En ting som har vært viktig for oss er å lære hunden å sitte i ryggsekk. Det kan jo høres litt merkelig ut, men for oss har det vært veldig praktisk. Det er selvsagt ikke relevant dersom man har en stor rase, men for mange mindre raser (inkludert whippet, som jo konkurrerer i LARGE i agility…) anbefaler jeg det. En av våre første hunder (Frøydis) ble gjerne sittende i sekken etter at sekken var kommet ned på bakkenivå, for hun syns det var så ålreit å være der. Dersom valpen lærer seg å sitte i ryggsekk er det mye enklere å ha den med seg på lange turer. En valp skal ikke gå alt for langt i begynnelsen, og da kan den få lov å sitte i sekken når den har gått langt nok. Whippeten hos oss har sittet mye i ryggsekk både ved sykling og skigåing, også i voksen alder. Det kan også være lurt at hunden er vant til å bli løftet på, for plutselig havner man i en situasjon der hunden blir skadet og må bæres hjem. Da blir ikke situasjonen noe enklere hvis hunden ikke er vant med å bli båret. Jeg var selv svært takknemlig for at whippeten min følte seg trygg i mine armer da hun fikk en skade i labben på skitur. Jeg hadde dessverre ingen ryggsekk med meg på den turen, men kunne løfte henne opp og (heldigvis) renne mange kilometer nedover, samt skøyte litt til vi kom til bilen. Det går ganske fort å renne nedover på ski, men hun leet ikke en labb, og nøt bare at vinden blafret i ørene. Det eneste problemet som oppstod, var at jeg ble litt sliten i armene…

Det siste jeg vil oppfordre til er å venne hunden til bybildet – spesielt dersom du bor på landet slik som oss. Vi har faktisk ene og alene reist inn til storbyen for å ta tog, buss, trikk, t-bane og øve på trafikk, mennesker og larm. I byen er det mye som kan virke stressende på hunden hvis det ikke har blitt opplevd før. Ta med godbiter og belønn hunden masse. Det gjelder jo for så vidt uansett hva du trener på eller er ute for. Jeg har alltid med meg godbiter, selv om jeg ikke har tenkt til å trene på noe spesielt. Jeg har godbiter i alle jakkelommer, sekker og lett tilgjengelig ved ytterdøra hjemme. Da vet jeg at jeg har mulighet til å forsterke belønningen til hunden når den gjør noe som er bra – og så er det jo dobbelt så kult å komme på innkalling.

Så min oppfordring er: Ta med deg hunden på det du driver med i hverdagen, venn den til det som den kan komme til å møte en dag i fremtiden – enten det er kanopadling, båtturer, svømming og vann, byturer, skogsturer, startbokser på en rettbane eller forskjellige hinder i en agilitybane. Jo mer du trygger hunden din i forskjellige situasjoner– jo tryggere vil den bli.

Lykke til!

Angan inspirerer alpakkaen.
Bølla på ridetur med mor og Tor
Dette innlegget ble publisert i Hverdagsøyeblikk, Meg og mine, Trening, Valper. Bokmerk permalenken.