Skjerp deg, kjerring!

Romeriksstevnet er forbi, og det jeg sitter igjen med er: SKJERP DEG. I helgen har jeg ikke vært «på», og jeg klarer ikke helt å sette fingeren på hvorfor.

Dag 1 (18. mai):

17. mai er en slitsom dag. Jeg er fascinert over hvor sliten man kan bli av å ikke gjøre noen verdens ting. Et stevne dagen derpå ble derfor en noe omtåket affære. Vi startet med en hoppbane av Stephanie Semkat. På hinderet etter lengdehoppet skulle hunden på baksiden av hinderet. Denne kommandoen er Streken ikke god på, så jeg vurderte å safe det hele ved å løpe på yttersiden så jeg kunne pushe henne ut og dra henne rundt. Jeg valgte imidlertid å teste den andre løsningen – hvilket ikke fungerte. Egentlig veldig dumt av meg, samtidig så er jeg jo på konkurranse for å øve meg… Med Hurra hadde jeg en klar plan om å bruke hue mer enn beina. På to av hindrene var jeg litt utydelig, men vi kom likevel FEILFRITT gjennom bana og endte på 6. plass. Det er jeg veldig fornøyd med. (Se filmen! Takk Mette!). I det neste hoppløpet, med Kurt Ove Steinset som dommer, var jeg mer dedikert til å gå en god bane med Streken. Vi rev imidlertid en benk i lengden, og det var nok fordi fører kom i veien, for hun pleier ikke rive 🙁 Jeg er likevel fornøyd med at vi var godt innen tidsfristen. Med Hurra kan jeg vel trygt si at vi havnet et skritt tilbake igjen. I det jeg skulle starte henne kommer hun meg et par hundredeler i forkjøpet. Jeg kan ikke huske sist hun tjuvstartet, så dette var IKKE bra. Dette resulterte i at hodet mitt var et par hundredeler på etterskudd. Vi klarte oss helt til hinder 11, men der gir jeg altså beskjed om å svinge venstre, når vi egentlig skulle høyre…da var løpet kjørt og det var bare å komme seg av banen til slutt. Det siste løpet var et agilityløp med dommer Wolfie. En tilsynelatende enkel fartsbane. Streken disker faktisk på hinder 2 med både forsøk 1 og 2, og resten av løpet hoppet hun vel knapt et eneste hinder riktig vei – men vi hadde alle felt, og tar med oss dette videre! Med Hurra var jeg nok også her litt lite tydelig på et par hinder, som hun derfor tok en liten runde foran før hun hoppet. Jeg regner med (og håper!) at vi fikk vegring på disse, ellers er jeg nok litt lei meg for at jeg gav bort 3. plassen. Hun hadde en flott vippe, men gikk av før hun fikk frigjøringsordet. Jeg valgte derfor å ta vippa om igjen. Da ventet hun til det var klart og fikk en fin flikk før hun havnet i mål. (Film her. Igjen, takk Mette!) Det var sikkert få som skjønte hvorfor jeg gadd å diske meg på denne, men jeg hadde et mål om at vippa skulle være perfekt. Det ble dermed ikke for mye å «skrive hjem om» denne dagen, men jeg tar med meg mitt feilfrie løp og alle de positive tingene innimellom.

Dag 2 er det vel i grunnen enda mindre å skrive hjem om enn i går. Vi startet dagen kl 8 i regnvær. I et av agilityløpene hadde jeg litt for lite is i magen og gav frigjøringskommando fra vippa et par sekunder for tidlig. Hun hadde også reist seg på start, uten at jeg hadde kontroll på dette., Vi endte med 5 feil, og en 6. plass, men jeg er likevel ikke fornøyd med egen innsats. (Film her). Jeg hadde litt surr med Streken og vi manglet et felt, men i følge filmen kom vi da gjennom banen, selv om det ikke var perfekt (SE GJERNE SELV!). Hvorfor vi står som disket på lista vet jeg ikke, men man blir jo litt lei seg. I det andre agilityløpet for dagen er jeg altså helt blank for øyeblikket, så nå går jeg rett og slett og legger meg snart. SÅ var det hopp, med estimert start 13.45. Jeg ante fred og ingen fare og var på vei bort til banen 13.25. Da ser jeg med frykt mange kjente fjes i agilityringen…å nei, briefingen var i gang. Jeg rakk å briefe ca 2 minutter og stilte til start med Streken som nr 9. Hun løp feilfritt, og hadde fin flyt, men vi var ikke raske nok (fører’n kunne sikkert ha dratt litt mer på, men måtte lese litt på nummerskiltene…). Vi var imidlertid innen tidskravet og endte på en 11. plass. Men nei, jeg er ikke fornøyd. Heldigvis var det flere enn meg som hadde kommet for sent og det ble en liten oppsamlingsbriefing på 3 minutter på slutten. Jeg fikk lov til å gå denne, før jeg gikk inn med Hurra. Det gikk vel ikke noe bedre den grunn. Jeg stoppet av en eller annen grunn midt på banen og glemte å sende frem. Hunden jobbet jo som bare det, så hun var kjempeflink (bare se selv. Takk til Liv for denne filmen).

Så da gjenstår det bare én ting å si: Skjerp deg, kjerring!

Dette innlegget ble publisert i Agility, Konkurranser. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.