Er du sur? Ut på tur!

Jeg liker og trene. Det har jeg egentlig alltid gjort. Selv om det ikke alltid har vært «for å trene». Jeg kan huske at jeg ofte løp hjem fra stallen – bare fordi det var kjedelig å gå, og fordi det tok lengre tid å gå enn å løpe. Jeg husker fra volleyballtimer at de andre klaget når vi måtte hoppe over balansebenker og tyne oss i intervaller, mens jeg, jeg syntes det var kjempegøy. Derfor har jeg alltid trent. Løping, sykling, rulleski, styrke, aerobic, svømming, langrenn, ridning…egentlig alt som kan kalles bevegelse syns jeg er gøy. Jeg er også hverdagsaktiv. Det kunne ikke falle meg inn å ta heisen eller bilen dersom det er mulig å komme seg til åstedet ved egen kraft. Siden jeg har en god grunnform melder jeg meg av og til på idrettskonkurranser der det skulle passe. Det overrasker meg stadig vekk at jeg havner såpass høyt på listene, til tross for at jeg bare trener det jeg har lyst til av pur glede. Jeg tror dette er nøkkelen midt i det hele. Du må trives med det du gjør. Du må ha det gøy. Sånn sett fungerer jeg ganske motsatt av veldig mange. De fleste melder seg på en konkurranse for å ha et mål. De må ha noe å trene mot, og en motivasjon for å komme seg ut. Jeg gjør ikke det. Jeg er ute fordi hundene mine må ut. Jeg trener bare fordi jeg elsker å være i bevegelse. Jeg elsker også å konkurrere, men det er ikke derfor jeg er ute. Jeg trener fordi det er gøy, og hvis jeg føler meg i god form melder jeg meg på. Hvis jeg skulle meldt meg på en konkurranse i lang tid i forveien, kunne det komme til å koste meg treningsgleden. Jeg ville blitt stresset av at jeg MÅTTE trene, og at jeg måtte trene akkurat DE  øktene for å kunne delta. Jeg fungerer ikke slik. Treningsglede og gleden ved å være ute i naturen – DET er noe for meg. Og nettopp dette er en ypperlig kombinasjon når man har hund. Man kommer seg ut og man blir glad. Prøv det!

Dette innlegget ble publisert i Trening og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.