Swedish open 2019 – dag 1

Da er første dag av swedish open historie. Vi har reist hit ene og alene for å øve oss frem mot uttak, og det har vi så absolutt fått gjort hittil! Det er ikke alltid like lett å gjøre maksimale løp når man skal sjonglere tobarnsmor-rollen oppi det hele. Samtidig tar vi alle agilityutflukter som «en tur», og jeg ville ikke vært foruten familien! Denne helgen valgte vi å la pensjonistene være hjemme i Norge, for å slippe ekstra ormekur på dem. Da er det godt å vite at de er i trygge hender i Åsmarka, og får skreddersydd turopplegg med spasering på bar asfalt når det er for gjørmete i skogen 😂.

Foto: Jeanette S. Håland. Frøydis har dekken og Bølla har sele sponset av Åsmarka blandedes egen sponsor: Non-stop dogwear.

I dag startet vi med en agilitybane av Fanny Gott. Det var en skikkelig løpebane på hele 228 meter, og jeg var faktisk ganske sliten og veldig svett etter to briefinger! Det var en flott bane, der vi både fikk trent på selvstendig vippe med skjev nedgang og flikk x2. I tillegg kunne man velge selvstendig nedfelt på bommen, da det lå en tunnel i veien. Det var også en del rettstrekker og korte tunneler der man skulle «ut» på baksiden av hinderet i enden, og vår ukentlige mandagspurttrening fikk vise hva den har dugd til foreløpig! Jeg valgte å øve på selvstendig vippe med begge hundene. Streken var litt usikker på dette, men reddet seg inn uten vegring. Hurra løp rett forbi vippa og fikk en vegring. Det var nok grunnet føreren som ikke var oppmerksom nok på hvor blikket var. Jeg valgte å ikke trene selvstendig nedgang på bommen med Streken, da hun sliter litt med nedfelt i utgangspunktet. Hun leverte imidlertid et flott løp og endte på 9. Plass av 105 deltagere – og fikk CERT attpåtil! (Se video her!) Hurra og jeg fikk en litt dårlig start, med travel oppvarming og en sliten 3-åring på slep. Hurra gjorde likevel sitt beste som alltid, og vi fikk prøvd både flikk og selvstendig bom. Jeg valgte å løpe langt unna, på utsiden av slalomen for å trene på dette. Jeg gjorde imidlertid ikke som planlagt før tunnelen under mønet, og vi klarte derfor å diske ved å få med en labb på mønet. Jeg syns likevel vi hadde mange momenter å ta med oss videre! Tusen takk til Hege B Tollefsen for film! (Den kan ses her).

I hoppløpet var det 115 startende og banen til Jocke Tangfeldt var 213 meter lang. Det var en veldig morsom bane, med akkurat passe mye krims og krumelur, men ikke mer enn at den var logisk å følge og tid til å plassere seg rett. Streken raste feilfritt gjennom og endte på 13. Plass. Jeg er superfornøyd med dette! Hurra og jeg hadde nå lært, og vi hadde jogget en stund i skogen og trent på banens startkombinasjon ute før start, og vi hadde ikke med oss en distraherende treåring. Jeg skulle så gjerne hatt dette løpet på film for jeg er så SYKT fornøyd. Vi leverte alt vi skulle og hadde et flott samarbeid. Dessverre hadde vi en litt for lang høyresving etter et hinder, så Hurra fikk med seg hjørnet på lengden i samme slengen. Det bryr vi oss imidlertid ikke om, for vi var kjempeflinke! Nå gleder vi oss bare masse til i morgen!!!

Live resultater kan dere finne på www.agilitydata.se.

Foto: Annette Christin Lund
Skrevet i Agility, Border Collie, Konkurranser, Meg og mine, Trening, Whippet | Legg igjen en kommentar

Vi er på Swedish Open!

I går reiste vi til Sverige, nærmere bestemt Tånga Hed, ca 1 times kjøring fra Gøteborg. Det tok 5,5 timer å kjøre (bare i ren kjøretid) så vi er glade for å ha tatt ut en ekstra feriedag for reisens skyld. Nå er vi godt installert på campingen, med vår elskede bobil. Pensjonistene (Bølla og Frøydis) er utplassert i gode hender i Åsmarka, og toppidrettsutøverne har ekstra god plass i sofaen.

Swedish Open er et stort tre-dagers agilitystevne med mellom 118 og 145 påmeldte i klassen som Streken og Hurra konkurrerer i. Det er klassen «extra large», da det i Sverige opereres med 2 ekstra klasser (ekstra small og ekstra large) i tillegg til de tradisjonelle small, medium og large.  Og ja, jeg er enig i at det er litt festlig at min lille Strek er «ekstra large». Helgens dommere er Sari Mikkilä fra Finland (som også er uttaksdommer i Norge til VM), samt svenske Jocke Tangfeldt og Fanny God. Alle ukjente for meg, men jeg håper å få øvd på noen baner til uttaket i Norge 🙂 I dag startet konkurransen kl 9, men i morgen og på søndag er det start kl 7! Her er det bare å legge seg tidlig og sove godt. Vi er klar!

Foto: Annette C. Lund
Skrevet i Agility, Konkurranser, Whippet | Legg igjen en kommentar

Streken skal representere Norge i European Open!!!

Hurra!!! Jeg mener Streken….! I går kom vi hjem fra agilitytrening kl 21.15. Rett etter at vi kom inn døra tikket det inn én mail om at Streken også skal representere Norge i European Open. Det var veldig godt å få denne meldingen, som gav litt oppmuntring om at all tiden som nedlegges i agility – til alle døgnets tider – faktisk kommer til nytte snart. Nærmere bestemt i Nederland i juli. Vi pakker bobilen og kjører avgårde med hele familien. Pensjonistene våre, Bølla og Frøydis, får selvsagt være med som heiagjeng. Vi ønsker med dette alle en riktig god helg og fortsetter hardtreningen i agility! Vi legger også ned litt hardtrening for menneskedelen av teamet i kveld. Vi ses på Innlandets beste treningssenter: X-fit Innlandet i Moelv!

Foto: Frederic René Halvorsen
Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Vi skal representere Norge i European Open i Nederland!

Denne uken fikk vi beskjed om at Hurra er tatt ut for å representere Norge i agilitykonkurransen European Open. Streken hadde ikke like mange poeng å rutte med, men står heldigvis på venteliste for å være med. European Open finner sted 25.-28. juli på «Olympic Training Centre Papendal » som ligger midt mellom Ede og Arnhem i Nederland. Det vil være dommere både fra Nederland, Danmark og Frankrike. Vi har startet for den ene Nederlandske dommeren tidligere, men de andre er ukjent. Vi gleder oss, og ber alle krysse tær og fingre for at Streken også får lov å være med 🙂

Foto: Annette C. Lund.
Skrevet i Uncategorized | Legg igjen en kommentar

Er du sur? Ut på tur!

Jeg liker og trene. Det har jeg egentlig alltid gjort. Selv om det ikke alltid har vært «for å trene». Jeg kan huske at jeg ofte løp hjem fra stallen – bare fordi det var kjedelig å gå, og fordi det tok lengre tid å gå enn å løpe. Jeg husker fra volleyballtimer at de andre klaget når vi måtte hoppe over balansebenker og tyne oss i intervaller, mens jeg, jeg syntes det var kjempegøy. Derfor har jeg alltid trent. Løping, sykling, rulleski, styrke, aerobic, svømming, langrenn, ridning…egentlig alt som kan kalles bevegelse syns jeg er gøy. Jeg er også hverdagsaktiv. Det kunne ikke falle meg inn å ta heisen eller bilen dersom det er mulig å komme seg til åstedet ved egen kraft. Siden jeg har en god grunnform melder jeg meg av og til på idrettskonkurranser der det skulle passe. Det overrasker meg stadig vekk at jeg havner såpass høyt på listene, til tross for at jeg bare trener det jeg har lyst til av pur glede. Jeg tror dette er nøkkelen midt i det hele. Du må trives med det du gjør. Du må ha det gøy. Sånn sett fungerer jeg ganske motsatt av veldig mange. De fleste melder seg på en konkurranse for å ha et mål. De må ha noe å trene mot, og en motivasjon for å komme seg ut. Jeg gjør ikke det. Jeg er ute fordi hundene mine må ut. Jeg trener bare fordi jeg elsker å være i bevegelse. Jeg elsker også å konkurrere, men det er ikke derfor jeg er ute. Jeg trener fordi det er gøy, og hvis jeg føler meg i god form melder jeg meg på. Hvis jeg skulle meldt meg på en konkurranse i lang tid i forveien, kunne det komme til å koste meg treningsgleden. Jeg ville blitt stresset av at jeg MÅTTE trene, og at jeg måtte trene akkurat DE  øktene for å kunne delta. Jeg fungerer ikke slik. Treningsglede og gleden ved å være ute i naturen – DET er noe for meg. Og nettopp dette er en ypperlig kombinasjon når man har hund. Man kommer seg ut og man blir glad. Prøv det!

Skrevet i Trening | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Det er verdt strevet!

Agility er en sport med små marginer. Det er snakk om hundredeler som skiller én plassering fra én annen, eller et napp fra tidsfeil. Dersom du har en litt for stor sving rundt et hinder eller går litt for sakte i slalomen, er det det som kan avgjøre om du klarer tidsfristen eller ikke. Sakker du av tempoet et halvt steg i det hunden passerer et hinder eller jubler litt for tidlig når hunden hopper over målhinderet, kan det føre til at hunden slipper ned beina og river, med 5 feilpoeng som følge. Vrir du overkroppen litt for mye, har tærne feil vei eller strekker ut armen noen centimeter for langt kan det være det som gjør at hunden hopper et hinder gal vei og du diskvalifiseres. Agility er en sport med små marginer, og det er det som gjør det så frustrerende – og samtidig så gøy når du lykkes!

Da jeg gikk mitt første kurs i agility hadde jeg aldri konkurranse i tankene. Jeg syntes bare det så artig ut og tenkte at det var en fin måte å være sosial på og samtidig stimulere hunden min hver uke. Jeg husker ikke hvorfor jeg meldte på min første konkurranse heller, men de andre i klubben skulle vel være med, så jeg ble vel rett og slett dratt med av dem. Whippeten min hadde løpetid og jeg hadde fått streng beskjed av de andre i klubben at man måtte vise hensyn, ha på truse osv. Så jeg gjorde jo som jeg fikk beskjed om. Ikke visste jeg at man IKKE skulle ha på truse i selve konkurransen, og løp et feilfritt løp med truse på! Heldigvis var dommeren veldig grei, og siden det var få andre (om noen) som hadde kommet gjennom banen ble jeg ikke disket. Jeg tror faktisk jeg vant. Jeg var ikke med på så mange konkurranser i begynnelsen, for det var aldri det som var intensjonen min ved å starte med agility. Jeg hadde aldri sett noen andre whippeter i sporten og følte heller ikke at jeg som fører hadde så mye å gjøre i en konkurranse. Mange år senere står jeg nå med en whippet i klasse 3 og har satt meg som mål å komme til VM. Hvordan det skjedde vet jeg ikke, men når man først har fått blod på tann klarer man nok ikke å stoppe.

Min første whippet ble avlivet i ung alder. Min andre whippet er nå pensjonist. Min tredje whippet måtte omplasseres og min fjerde whippet har lenge vært tur-og-fest-medlem i agilitykonkurransene. MEN, min femte whippet er faktisk med å kjempe i toppen! Det hadde jeg aldri forestilt meg. Ikke i mine villeste drømmer hadde jeg noen gang drømt at JEG med MIN whippet ville konkurrere i klasse 3. Nå er jeg der.

Whippet er ikke den enkleste rasen å drive agility med. De er også individer – som alle andre hunder av en eller annen rase. Jeg har hatt 5 veldig forskjellige individer og jeg har jobbet mye med dem alle sammen. Noen ganger har det vært veldig strevsomt. Du må gi av deg selv. Du må gi mye av deg selv. Du må motivere en hund som kanskje går lei av treningen etter et par minutter. Du må være 150 % på topp under trening, for whippeten din gjennomskuer deg. Hvordan skal man da få lært inn de små detaljene og terpe på alt så det sitter? Kan en whippet klare dette? Svaret er selvsagt ja. Man må bare være tålmodig og kreativ, og aldri gi opp håpet. For når det endelig klaffer og man har funnet nøkkelen til suksess; da ser man at det er verdt strevet. Det er så utrolig gøy når man lykkes og det er en følelse jeg unner alle å oppleve. Når du og hunden din klarer å gjøre deres beste sammen så er det fantastisk moro. Det spiller ingen rolle om det er på trening, i klasse 1 eller klasse 3. Når vi får til noe vi har øvd på og vi lykkes, så flyr man på rosa skyer i lang tid etterpå. Så gi ikke opp. Fortsett å jobbe. Det er absolutt verdt strevet!

Foto: M. André Lund
Skrevet i Agility, Whippet | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Våren er her!

Våren har kommet, og til og med i Nærosets omegn kan man nå løpe lengre avstander på bar asfalt. I dag var det tilsynelatende strålende sol da vi skulle ut på løpetur, men vi ble overrumplet av tjukk tåke på veien. Da var det veldig kjekt at Intersport Moelv hadde takket ja til å sponse Team Mjóhundr. De har bidratt med en fantastisk løpebekledning fra Swix. Den er behagelig å trene i og godt synlig både med tanke på farge og reflekser. Dette er svært viktig for meg, da jeg trener mye langs bilvei i vinterhalvåret. Skoene er selvsagt fra Hoka One One, og i dag benyttet jeg modellen Torrent for anledningen. Tusen takk til Løsnesløkken foto for bilder!

Foto: Løsnesløkken foto
Skrevet i Meg og mine, Trening | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Det jeg hater ved agility….

Agility er veldig gøy. Det er en sport med marginer, det er en sport der detaljene er viktig og det er en sport der du må være skjerpet for å prestere. Det er dessverre også en sport der man er INNENDØRS om vinteren. Jeg elskeren vinteren. Jeg elsker snøen. Jeg elsker å gå på ski. Jeg elsker det faktisk så mye at jeg tidligere har takket nei til en gratis tur til USA, bare fordi det var i februar – altså midt i beste skisesong! Jeg hater å konkurrere om vinteren. Hvor ulogisk er det vel ikke å tilbringe hele helgen inne i en dunkel hall, når man egentlig heller ville vært ute i sola på ski. Det er en tragedie, men det må til. Jeg velger å fokusere på alt agilityen gir meg og alt vi får øvd på når vi er inne i den mørke konkurransehallen. Jeg velger å unngå å tenke på den vakre vinteren jeg går glipp av på utsiden, og nyter heller de helgene vi tar oss agilityfri EKSTRA mye. God tur ut i snøen!

Foto: Annette C. Lund
Skrevet i Agility | Merket med , | Legg igjen en kommentar