Tilbakeblikk på Norgesmesterskap i agility

Årets Norgesmesterskap i agility er over og vi har endelig landet. Det er så kult at Streken er Norges 2. beste Large-hund i agility. Det er vel fortjent og hun løp 4 feilfrie løp gjennom NM-helga. Hun er en fantastisk stabil hund som alltid gjør jobben sin, selv om hun ikke er den raskeste på banen.
Den hunden som imidlertid ikke har fått den oppmerksomheten hun fortjener er Hurra. Hurra gjorde en fantastisk jobb under NM og jeg er kjempestolt av henne. Hun kvalifiserte seg faktisk til finalen og løp agility med perfekte felt. Vi har slitt lenge med vippa, men den var altså helt nydelig under NM. Hun hadde også «gåsehud-RC» ned fra bommen og løp perfekt rett inn i slalåmen. For ikke å snakke om beste tid i det første agilityløpet! Hunden min er helt rå. Hun fikk dessverre med seg noen feil. Vi hadde f.eks. et riv på et skrått hinder før mønet og river ene og alene fordi jeg ikke er grundig nok. Jeg er mer opptatt av å løpe fra henne for å rekke det neste jeg har planlagt i stedet for å vise henne landingspunktet og stresse ned. Det belønnes naturlig nok med riv. Hoppløpet hennes føltes helt katastrofe og jeg rakk overhodet ikke det jeg hadde planlagt. Hurra oppfører seg likevel eksemplarisk og gjør det jeg ber henne om – selv om det blir på en mindre elegant måte enn planlagt, med 1 feil og 1 vegring, og selvfølgelig ikke noen heldig tid. Men hun disker altså ikke. Hun jobber, jeg jobber, vi jobber – og vi klarer det. I hoppfinalen gjør jeg en feilvurdering av egen plassering og det gjør at vi får en vegring og taper veldig mye tid. Vi får også noen ruskeriv, men hun er så dyktig. Vi disket dessverre agilityfinalen. Hun skulle inn på et hinder før tunnel etter mønet, og tåa mi pekte dessverre rett mot tunnelen. Men det er kun min feil – hun er så flink! Når jeg bare gjør jobben min, så blir det vakkert.

Det er uttrykk som sier «Bak hver vellykket mann står det en kvinne». I mitt tilfelle er det altså motsatt. Bak denne vellykkede kvinnen står det ikke bare ÉN, men hele TO menn. Og nei, vi snakker ikke om André Lund (Gubben himself), selv om han mer eller mindre velvillig kjører bobil land og strand rundt på alle mulige agilitystevner og passer barna natt og dag for at kjerringa skal bli fornøyd. Det er selvfølgelig Tarjei & Robert på Klypen agility. De er noen fantastiske agilityutøvere selv og de har hjulpet meg så masse. De rydder alltid plass i kalenderen til meg og jeg reiser alltid derfra med masse motivasjon og inspirasjon til å fortsette å trene. Det kan virkelig anbefales å legge treningen til Klypen agility.

Nå er NM over for i år, men det er kun én uke til det braker løs med landslagsuttak på Kongsvinger. På NM lærte jeg hvilke slurvefeil jeg skal unngå neste helg og fikk bekreftelse på at Hurra og jeg er et godt team med god forståelse. Vi har ikke ligget på latsiden etter NM og trent iherdig på agilitybanen til Skredderhaugen racing. Vi gleder oss masse til å løpe sammen igjen neste helg!

Dette innlegget ble publisert i Agility, Border Collie og merket med . Bokmerk permalenken.