Klar for kommende sesong!

Annette – du er lat! Ja, du leste riktig. Jeg fikk nylig passet mitt påskrevet, helt velfortjent. Og jeg elsket å høre det. Tilbakemeldingen betød at noen faktisk brydde seg om at jeg skulle bli dyktigere. Kritikken gjorde at jeg skjerpet meg og begynte å legge meg i selen igjen. Det er fantastisk å få konstruktiv kritikk. Når man får det, har man mulighet for å utvikle seg til å bli bedre – og det er jo nettopp det som er målet mitt: Å alltid bli bedre.

For oss er det viktig å legge inn en lengre pause gjennom et langt agilityår. For Team Mjóhundr passer det godt å legge denne pausen til vinterens høysesong. En av årsakene er begrensede treningsmuligheter, men også det faktum at vi elsker vinter og skigåing samt viktigheten av å komme seg ut i dagslys på ellers mørke dager. Pausen må imidlertid ikke bli så lang at man blir for lat eller glemmer egne mål.

Jeg har løpt agility med whippet i mange år – og når jeg skriver løpt, så mener jeg løpt. Alle mine whippets har måttet føres «tett», hvilket betyr at du må løpe sinnsykt mye. Når jeg fikk border collie åpnet det seg en ny verden, der hunden jobbet mye mer på eget initiativ og det var hunden som løp; ikke føreren. Etter en stund oppdaget jeg imidlertid at vi fikk bedre resultater når jeg hadde en mer aktiv førerstil. Til tross for mange velmenende råd, og etter mye prøving og feiling, holder jeg fast ved at «whippetmetoden» også er det riktige for meg og min border.

Men så kom vinteren og jeg ble LAT. Jeg sendte hunden rundt på banen og lot henne jobbe, mens jeg selv mer eller mindre stod og så på. Det gav oss uant trøbbel. Hurra har stort sett hatt kanonbra løpende stigefelt hele sin karriere, men nå begynte hun plutselig å slurve. Jeg kunne ikke fatte hvorfor – helt til noen påpekte at jeg hadde sluttet å jobbe selv. Hurra gidder rett og slett ikke å jobbe alene. Vi er jo TO om agilitysporten! Hvis jeg jobber i banen, jobber Hurra i banen. Hun har ikke hatt ett eneste bom på feltet etter at jeg begynte å jobbe sammen med henne igjen. Det er helt rått.

Det første jeg gjorde etter å ha kommet hjem med Tarjei sine ord skrevet i panna («Du er lat!») var å ta beina fatt. Skal jeg rekke å være der jeg skal og samtidig ha pust til å gi kommandoer, må kondisjonen være i orden. Min favorittøkt er en tredemølleintervall der jeg løper intervaller på 30 sek, 45 sek, 60 sek, 45 sek og 30 sek igjen, med 15 sekunders pause mellom hver intervall. Hele denne remsa løper jeg minst 3 ganger. Da får beina virkelig kjørt seg, og det er supereffektivt. Prøv da vel!

Nå er vår lille vinterpause over og vi gleder oss til å ta fatt på våren. Planen er mer eller mindre lagt, så nå er det bare å glede seg 😀 Treffes vi?

6. Mars: Kløfta

18.-20. Mars: Go agility

26.-27. Mars: Moelv hallen

14.-17. April: Gåsahoppet i Sverige

30.april – 1. Mai: Fredrikstad

6.-8. Mai: Voss

21.-22. mai: Romeriksstevnet

26. Mai: Hadeland

4.-6. Juni: NM

11.-12. juni: Gjøvik

17.-19. Juni: Landslagsuttak

24.-26. Juni: Årdal

28.-31. Juli: ????? European Open ???????

Dette innlegget ble publisert i Agility, Meg og mine. Bokmerk permalenken.