I helga var det 10 års jubileum for Lundehøgda Opp i Moelv. Det er et 6,6 km langt motbakkeløp med 450 m stigning, som går på godt kjente stier i nærområdet. Jeg var så heldig å få lov å stille til start, og hadde aldri sett for meg at jeg kom til å bli BESTE DAME. Det var imidlertid veldig stas <3
Jeg kan ikke huske sist jeg konkurrerte uten hund, og hadde i utgangspunktet gledet meg i lange tider til å løpe Tour of Mjøsa helgen før. Det ble dessverre pandemiavlyst, så iveren etter å løpe økte desto mer frem til Lundehøgda Opp. Dette er en flott løype i lommekjent terreng, og jeg koste meg fra start til mål.
Når jeg konkurrerer innen utholdenhetsidrett, enten det er ski, sykkel eller løping, setter jeg meg alltid 3 mål:
1. Ha en fin tur.
2. Disponere kreftene riktig.
3. Plassere meg så høyt opp på resultatlista som mulig.
– i nevnte rekkefølge! Målene mine henger nøye sammen. Det skal være en fin tur, og det blir det jo hvis man disponerer kreftene riktig. Og hvis man disponerer kreftene riktig plasserer man seg jo så høyt på resultatlista som mulig – og det er jo ingen hemmelighet at det blir ekstra gøy når det klaffer. Når man gjør det bra på noe øker motivasjonen. Men hva hvis man ikke gjør det så bra? Hva skjer da? Hos noen forsvinner nok motivasjonen og hos noen trigger det lysten til å bli enda bedre.
Jeg syns det er veldig gøy å konkurrere og har i flere år konkurrert alene (uten hund) i forskjellige utholdenhetsidretter på mosjonistnivå. Jeg har også i mange år konkurrert innen forskjellige hundesporter og de siste årene har jeg satset på agility. Det er et ganske interessant fenomen at jeg motiveres av stikk motsatte ting når jeg konkurrerer uten hund versus med.
Det er mange som motiveres av å melde seg på et idrettsarrangement mange måneder frem i tid. Da har de et mål – noe å trene mot. Det gjelder ikke for meg. Jeg melder meg ALDRI på et idrettsarrangement lang tid i forveien. Det er et skikkelig stressmoment. Da må man jo trene til dette! Da må man legge inn spesifikke økter hver uke, ha så og så mange kilometer i beina og faktisk trene på det man har meldt seg på. Ufattelig stressende. Jeg har prøvd det før, og det fungerte særdeles dårlig. Jeg mistet helt treningsgleden. Ikke noe for meg – for jeg liker å være glad og ha det gøy. Jeg elsker å bevege meg, og jeg er aktiv med det som passer. Jeg gjør det jeg har lyst til og det jeg rekker. Hvis jeg har lyst til å trene på X-fit Innlandet, så gjør jeg det. Hvis jeg har jeg lyst til å løpe blodharde intervaller, så gjør jeg det. Hvis jeg har lyst til å henge etter Border’n på skitur i mange mil, så gjør jeg det. Hvis jeg ikke rekker å trene annet enn å løpe 2,8 km etter eldstejenta på sykkel, så er det bra nok. Hvis jeg bare rekker å trene Tabata 20:10 x3 mens jeg venter på hente en unge på en eller annen aktivitet, så er jeg fornøyd med det også. (Og hvis jeg ikke har lyst til å trene en dag, så er det helt greit også!) Så nei, jeg melder meg aldri på lang tid i forveien. Men hvis det nærmer seg et arrangement og jeg føler meg i form, ja, da melder jeg på! Noen ganger melder jeg på hvis jeg ikke føler meg i form også – bare fordi det er gøy å være med…. Og så er det jo ikke alltid følelsen stemmer overens med fakta; noe jeg fikk erfare senest på Lundehøgda Opp!
Når det gjelder agility er det helt annerledes. Da er det veldig viktig for meg å ha et mål. Hvis jeg ikke har et mål, så gidder jeg ikke trene. Det er ikke fordi det ikke er gøy å trene agility, men jeg må ha en mening med det jeg gjør. Jeg kan ikke trene «på måfå», og det blir det fort hvis jeg ikke har et konkret mål. Jeg har ikke råd til å melde på konkurranser, «bare for å være med». Det er for dyrt. Da er det andre aktiviteter jeg heller kunne prioritert. Men hva hvis man ikke når målet? Da får man bare utsette hovedmålet og legge til flere delmål. Jeg må ha oppnåelige, men samtidig passe vanskelige delmål som jeg kan kose meg med underveis. Det er nemlig veldig viktig å kose seg. Og ha det gøy. Hvis du ikke koser deg og har det gøy med det du gjør, anbefaler jeg deg å slutte med hva du enn driver med. Finn på noe annet. Finn noe som du trives med. Livet kommer nemlig ikke i reprise.
