Debut i Nordisk mesterskap! (NoM)

Tiden går fort og det er allerede over en uke siden Hurra og jeg debuterte i Nordisk Mesterskap i Århus i Danmark. Etterhvert som arrangementet nærmet seg, så tenkte jeg vel egentlig at vi ikke skulle delta. Hurra og jeg var kun reserve til landslaget, og jeg håpet for all del at ingen av to- eller firbeinte på landslaget skulle skade seg. En reservebillett er jo også liksom bare et bevis på at du ikke er god nok – første taper om du vil. Skjebnen ville det annerledes.

To glade Åsmarka blandede-kjerringer, selv med «bare» reservebillett!

Helgen før nordisk var alle på landslaget – også reservene – invitert til å delta på samling på Kongsvinger, der vi skulle trene med Thomas Thiesen og VM-dommer Toshiyuki Oba. Jeg hadde selvsagt takket ja til dette, da jeg alltid ønsker å få gode tilbakemeldinger på hvordan jeg og Hurra kan forbedre oss. Vi skulle først gå for Thomas som presiserte at vi var her for å trene på det vi var gode på, og at hans jobb var å motivere oss og forbedre selvtilliten før Nordisk. Det klarte han absolutt for meg og Hurra, selv om jeg ikke da visste at vi skulle reise. Etter lunsj skulle vi gå for japaneren og da fikk vi en større bane med beskjeden: Nå løper du som om det er VM. Presset blir fort litt annerledes og vi fikk litt større utfordringer, men også fine tilbakemeldinger. På søndag var det samme opplegg med trening med Thomas først og Toshi etterpå. Det var rett etter at vi var ferdig å trene for Thomas at vi fikk beskjeden: en large-hund måtte trekke seg på grunn av sykdom. Jeg ble veldig lei meg på hund- og førers vegne, men samtidig veldig glad for å få muligheten til å være med til Nordisk. Nå var det bare å kaste seg rundt og bestille fergebillett!

Nordisk ble en ny opplevelse for meg på mange måter. For det første så reiste Hurra og jeg helt alene ned til Danmark, hvilket føltes veldig rart, da jeg jo alltid har privatsjåfør og bobil, og har 2-3 ekstra hunder og et par barn jeg skal underholde samtidig. For det andre var det bare tre løp i løpet av en hel langhelg, og man har jo gjennom sommeren blitt vant med å gå rundt 10! Nordisk ble dermed den mest avslappende helgen jeg kan huske å ha hatt på vertfall to år! Vi kom hjem med fulladede batterier, selv om vi var hjemme kl 06.00 mandag morgen. For det tredje så lærte jeg enda mer om å delta i mesterskap, hvilket er en veldig nyttig erfaring å ha med seg videre. Vi har jo også vært så heldige å få lov å konkurrere i Nederland, inkludert på European Open (EO), i sommer, og etter alt dette sitter jeg vertfall igjen med mye større selvtillit på at jeg må stole på meg selv og egne vurderinger i forhold til MIN hund. Jeg har jo lenge følt at jeg ikke helt visste hva jeg skulle gjøre med en border collie på agilitybanen og jeg har prøvd å se mye på andre når jeg har vært i utlandet. Jeg har imidlertid kommet frem til at Hurra og jeg ikke alltid er som alle andre og vi må tørre å gjøre vår greie. Det er selvfølgelig en hel del vi antagelig må gjøre annerledes og lære oss for å bli best på sikt, men når man står der «alene» på tur, så må man stole på at egne vurderinger er gode nok!

Fredag ettermiddag var det veterinærsjekk og trening. Treningsbane før konkurranse hadde jeg ikke vært med på før, så dette var nytt for meg. Det var også satt opp treningsbane under EO, men der valgt vi å stå over på grunn av klokkeslettet særdeles tidlig om morgenen. Det var satt opp tre forskjellige baner og de hindrene som var representert i banene kunne bli brukt i mesterskapet. Man fikk i underkant av 1 minutt pr bane å trene på, så her var det om å gjøre å trene klokt. Det føltes litt hektisk, men jeg syns vi fikk nyttegjort oss treningen så godt som man kan på en første gang. Så kom lørdagen med det første agilityløpet.

Agility Large NoM

Dette løpet (se filmen på livestream på 5:20:13) er jeg svært misfornøyd med. Ikke på grunn av løpet i seg selv, men fordi vi disket. Det var EN eneste utfordring og det var fra tunnel til tunnel under bommen. Jeg var egentlig HELT sikker på at Hurra ville søkt gjennom tunnel nummer to på egenhånd, men jeg var veldig usikker på briefing hvor langt opp jeg skulle følge henne. I og med at jeg ikke hadde laget en spikret plan på dette fulgte jeg henne alt for langt og rakk da ikke det neste jeg skulle. VELDIG irriterende og jeg vet at vi mestret alt annet på banen. Det var imidlertid bare å la dette gå, og stole på seg selv og hunden i neste hoppløp. Hoppløpet ble veldig sent, på grunn av mange værpauser i løpet av lørdagen. Det var faktisk så mørkt at man strevde litt med å se banen, og jeg er svært takknemlig for at vi hadde øvd oss på «midnattsløping» i EO tidligere i sommer. Vi klarte et feilfritt løp, selv om jeg følte at jeg løp med brannslokkingsapparat etter hunden hele veien, og reddet oss hårfint inn i mål. Det var garantert mye vi kunne gjort annerledes, men jeg er likevel veldig fornøyd med at vi klarte denne banen.

Hopp Large NoM

Så kom søndagen med finaler. Jeg er ikke helt fornøyd med egen innsats i forhold til hvordan jeg la opp denne dagen. Jeg slappet litt for lite av og tok litt for liten tid til egentid før løpet. Samtidig hadde jeg veldig lyst til å heie på de andre nordmennene og se på alle de dyktige nordiske ekvipasjene, så her kan jeg nok lære meg å være litt mindre sosial og litt mer «egoistisk». Jeg er heller ikke fornøyd med gjennomføringen vår av finalebanen, selv om jeg er fornøyd med at vi gjennomførte. Vi hadde alt for store svinger, og pådro oss to vegringer. Den ene vegringen etter tunnelen vet jeg at kunne ha unngått ved å si «ven ven» etter tunnelen i stedet for «in». Jeg lurte litt på dette i briefingen, og valgte altså feil. Jeg er imidlertid fornøyd med blant annet valget før mønet der jeg klarte å hanke inn Hurra ut av tunnelen. Det er alltid mye man kan og burde gjøre annerledes, men jeg og Hurra har alltid som mål å gjøre vårt beste. Noen ganger er ikke vårt beste bra nok til å måle seg med de andre deltagerne, og da ser vi på gjennomføringen i forhold til hvor langt vi har kommet sammen. Jeg syns ikke jeg klarte å gjøre mitt aller beste for Hurra i Nordisk, for jeg vet at hun er sykt god, men jeg vet at jeg gjorde en god innsats. Vi har fortsatt mye å øve på sammen, og vi fortsetter å jobbe for å bli enda bedre. Finalebanen kan ses på livestreamen på 7:00:29.

Til neste år skal Nordisk Mesterskap avholdes på HJEMMEBANE i Limtrehallen, og vi håper selvfølgelig at vi kvalifiserer oss til dette sammen med resten av Åsmarka blandede. Vi håper også at mange av våre supportere som ikke er med oss på agilitybanen til vanlig vil komme og heie oss frem. Det trenger vi!!!

Morgenspreke norske ekvipasjer på tur mot havet 🙂
Dette innlegget ble publisert i Agility, Border Collie, Konkurranser. Bokmerk permalenken.