Landslagsuttaket er over…!

En lang pinsehelg er forbi og årets landslag er offentliggjort. Vi har vært gjennom vårt første landslagsuttak og lært en hel del. Vi reiste avgårde på fredag i strålende sol, med en topp spilleliste og vidunderlig landska,p og så frem til en barnefri «feriehelg». Det strålende været gav seg imidlertid lørdag morgen og var fraværende frem til mandag ettermiddag. Det ene skoparet etter det andre ble vått og man overlevde på lunken rett-i-koppen suppe og varm te, samt en skåldende hot bobildusj. Men en flott helg, jo, det kan vi skrive under på!

Streken har levert mange gode løp og kan skilte med blant annet en 7.plass og en 4. plass der hele 51 av 58 hunder ble disket. Hun er dessverre FORELØPIG ikke rask nok i forhold til border colliene, for selv om hun i vanlige agilityløp ofte blir plassert, kunne hun ikke hamle opp med de raske tidene i årets uttak. Hun ble nok dessverre derfor litt forskjellsbehandlet de siste løpene, og fikk ikke 100 % fokus av føreren. Hurra ble prioritert i stedet – antagelig en klok beslutning, men vi har ikke gitt opp whippet.

Med Hurra er historien en helt annen. Det begynte som en forrykende rakett i første hoppløp, der føreren ikke kan huske å ha vært med på makan til fart, og ble hengende etter hunden som et annet slips i samtlige meter av Eides bane. I det neste agilityløpet hadde vi fått «coola den litt» og kom vertfall gjennom banen, om enn med et nødskrik, med både en vegring og 3 riv. Det siste løpet på lørdag kveld, og da mener jeg kveld – tror ikke vi var på banen før nærmere 20.30, var et svært vanskelig hoppløp der Hurra var en av de 51 hundene som disket. Vel vel, søndagen kom med et fantastisk vestlandsvær og regn uten like, men vi begynte på igjen med friskt mot! Det første var et agilityløp av Eide der vi fikk ett riv, men ellers kom oss gjennom banen uten flere feil, og all ære til Hurra for det! Jeg glemte rett å slett å forflytte meg når hun skulle ta en krapp sving rundt et hinder og var IKKE der jeg hadde planlagt i etterkant. Min fantastiske hund redder det imidlertid horribelt inn og vi kommer fra det med skrekken. Vi hadde en ganske god tid og var 2,5 sek bak vinneren, noe som gjorde at vi plutselig stod på uttakslisten! Her var det bare å skjerpe seg. Det neste løpet var en flott hoppbane av Sari Mikkila med bare flyt og Hurra seiler rett og slett feilfri igjennom, får CERT og klatrer oppover på uttakslista. Søndagens siste løp var et agilityløp av Vittorio, og vi var svært spente på om det ble en bane av samme kaliber som gårdsdagen – at kun 7 skulle komme gjennom uten disk. Dette var heldigvis ikke tilfelle. Vi fikk dessverre et riv og ett mønefeltfeil, men hadde raskeste tid og klatret dermed høyere på uttakslista: 9. plass. Kunne vi klare det på mandag?

Mandagen kom, og vi var svært takknemlige for oppholdsvær. Vi startet med et hoppløp av Vittorio og var nærme å «naile» det hele, men fører tok EN dårlig beslutning og vi disket midt i beste flyt. Jeg var mildt sagt svært ergerlig, men jeg tar med oss hvor fint det fløt og hvor flinke vi faktisk var. Så var det finalen da. Resultatlista var snudd, så de som hadde minst poeng gikk først, og de beste gikk til sist. Vi var nr 37 av 45, og jeg kan ikke si meg misfornøyd med det. Jeg hadde planlagt en nydelig flyt i løpet mitt, men det endte ikke sånn. Vi fikk et skjevt hopp over lengden og jeg ble plutselig usikker på om dette var en vegring så jeg måtte ta hindret om igjen, eller bare fem feil og skulle fortsette. I de få sekundene jeg rakk å tenke meg om kom jeg frem til at dette måtte være en vegring og at jeg skulle ta hinderet om igjen. Det var helt korrekt gjort, men jeg klarte ikke komme inn igjen i min perfekte briefing, og vi endte med en disk. Ergerlig, men vi var rett og slett ikke gode nok. Trodde jeg. Når vi så på slutten av dagen blir ropt opp som reserve til Nordisk, med kun TRE tellende løp av åtte, da forteller det meg at jeg har gjort noe riktig de tre løpene. Jeg vet at vi kan og jeg vet at det ikke er for mange brikker som må på plass før det blir ganske bra. Vi har jobbet hardt siste uker frem mot uttaket, og vi fortsetter å jobbe hardt videre frem mot European Open. Tusen takk til Drømmemannen for kjøring, oppvask og filming uten gult kort <3

Filmer kommer 🙂

Dette innlegget ble publisert i Agility, Border Collie, Konkurranser, Whippet. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.