Ekstrem gjensynsglede!

Når det er nøyaktig 81 uker siden du gjorde noe sist, er følelsen av å kunne gjøre det igjen  ubeskrivelig! I dag syklet jeg på jobb for første gang siden 25. oktober 2017. Da var jeg 7 mnd på vei, det var begynt å bli minusgrader om morgenen og ikke forsvarlig å sykle på landeveissykkel lenger. Nå, 81 uker senere, har jeg nytt hvert eneste tråkk i dagens 5 mil. Selv de 4,5 siste kilometerne fra Moelv og opp til Fløtlivegen 194 var helt fantastiske selv om det er noen meters stigning…men nå er jo jeg av det slaget som liker å kjenne at kroppen jobber.

Følgende scenario er nok ikke vanlig for «hvermansen», men i min travle 2-barnsmor-hverdag benytter jeg altså pausene mine til litt hverdagsaktivitet. Se for deg at du sitter i 90-graderen på veggen på kopirommet, mens skriveren skriver ut noen utskrifter du skulle trenge. Så oppdager du plutselig at du uheldigvis har tastet feil og det kommer enda flere eksemplarer enn du trodde. Da begynner det å svi i lårene. MEN når du er ferdig, da er det en euforisk opplevelse! En godfølelse i beina uten like. Du merker at de har jobbet. Egentlig må beina jobbe nesten mer i en sånn pause enn å sykle til og fra jobb. Jeg trodde egentlig at jeg skulle bruke lenger tid til jobb i dag, men med en snittfart på 27,9 km i timen bør jeg jo si meg fornøyd. Det kan jeg nok takke all kopiering, utskriving og medfølgende 90-gradere for – og for ikke å nevne etasjeløping på sykehuset.  Hvis man skal på tilsyn i tredje etasje, så løper man selvfølgelig opp til fjerde. Og er det noen som trenger et ærend i kantina, så løper man mer enn gjerne opp igjen til fjerde etasje og henter en ekstra gaffel eller hva det nå skulle være. Mine stakkars kolleger har neimen ikke turt å ta heisen etter at jeg begynte å jobbe her! Kims aldri av hverdagsaktiviteten!

Denne uken har vært en fantastisk uke. Vi kom hjem ferdig fulladet fra Voss-stevnet forrige helg og har kastet oss over uka med liv og lyst. Sitat Drømmemannen i går: «Jeg blir sprø av all denne energien din…». I morgen reiser vi til NM i Melsomvik, og da gjenstår det bare å se hvor hjulbeint man løper etter å ha tatt opp igjen sykling som transportmiddel!

GOD HELG!

Dette innlegget ble publisert i Hverdagsøyeblikk, Trening. Bokmerk permalenken.