Tur til besvær….

Foto: M. André Lund

Det var en vakker sommerdag i juli for et par år siden. Dagen var ikke for varm og delvis overskyet – perfekt for litt kondisjonstrening for et lite knippe whippets. To av dem ble iført sele og spent rundt livet, mens Pensjonisten og vår daværende hund Angan, nøyde seg med hvert sitt halsbånd og bånd. Vi travet bortover veien, lykkelig uvitende om at dagens tur ville by på litt ekstra krydder. Vi hadde bare løpt 700 meter, da vi plutselig ble overfalt av en schäfer. Whippetgjengen gjorde et voldsomt hopp til høyre og holdt på å spenne beina under matmor, men ingen skade skjedde og schäferen kom seg på plass hos eieren sin etter ganske få strakser. Vi travet videre og nøt det vakre vårværet, før dagens første katt slo en aldri så liten krøll på idyllen. Matmor fikk svært god fart på beina med toppmotivert drahjelp fra fire firbeinte, da hun plutselig oppdaget to whippser med en hanefot seg imellom, som farer oppover bakken. Eh….Hvah?! Disse var da for nøyaktig to sekunder siden festet i det båndet som nå henger ganske tomt rundt livet mitt. Det var meget mystisk hvordan dette kunne ha gått til og FULLSTENDIG krise. Disse whippetene spiser nemlig katter til middag! Heldigvis hadde katta vært ute for en og annen firbeint terrorist før, og gjemte seg på en-to-tre. De to jegerne lot seg villig fange inn da det ikke var noen katt i sikte lenger, og vi fortsatte vår lille idylliske kondisjonstrening. Vi satte retningen mot en sti oppover åssiden, og hadde ikke løpt mange sekunder før en ny katt fortonte seg foran oss. Det var da som bare, rene katteautostradaen her i dag jo! Heldigvis forsvant katten i «riktig retning» og vi fikk god spurttrening oppover stien, før interessen for katten var blitt historie. Vi nøt turen oppover åsen og temperaturen i været økte. Tungene ble lange og tempoet skrudd litt ned, fuglene kvitret og vi hadde skogen helt for oss selv. Vi rundet toppen, skrevet oss inn i boka og begynte nedstigningen. Matmors lår fikk virkelig kjørt seg i dag. Det krever sitt å holde igjen i nedoverbakke, når både tyngdekraften og tre-fire whippetkrefter pusher på. Vi kom ut av skogen og nedover en ganske bratt grusvei med innslag av pukk. Der – nederst i bakken – stirrer to gule øyne opp på oss. Fire whippets bråstopper og glor tilbake, og hvilken stillingskrig! I noen særdeles lange og helt musestille sekunder prøver matmor febrilsk å saumfare sin lille hjerne etter en lur idé for hvordan redde inn situasjonen, men forgjeves. De to lårene som allerede var gelé etter nedstigningen fra åsen, måtte vise hva de var gode for, i det katten tapte stillingskrigen og fòr avgårde! Her i gården lar vi aldri en katt passere i stillhet, og det var intet unntak i dag. Whippetene lagde et spetakkel uten like, og vekket ganske sikkert opp flere syvsovere en tidlig søndag morgen! De satte av gårde nedover bakken, der matmor satte ny rekord på 60-meteren og et scenario med grus og blod over det meste av både hunder og fører føk gjennom matmors hode, i det hun innså at man kommer til et punkt der et menneskes føtter ikke klarer å forflytte seg raskere. Løsningen ble ganske enkel å slippe både Pensjonisten og Angan, og niholde på de to mest ivrige jegerne, som antagelig var lystne på frokost nr 2, redde seg inn på litt gress for deretter å overmanne de lumske katteterroristene av noen whippets. Det hele gikk med et nødskrik. Pensjonisten stod litt lenger nede på plenen og stirret tilbake med sine store øyne, som sa «Det var ikke min skyld. Jeg har ikke gjort noe!» og Angan kom heldigvis på innkalling. Resten av turen forløp seg uten mer krydderier, og den gamle damen som stod bak gardinet i entréen og observerte hele scenarioet, hun fikk seg ganske så sikkert en god historie til ukens kaffe og kaker med nabokjerringene!

Foto: M. André Lund

Sko sponses av Hoka One one. Seler og Comfort trekkbelte er sponset av Non-stop Dogwear som sponser agilitygruppa vår: Åsmarka blandede. Følg oss på fansiden her.

Dette innlegget ble publisert i Hverdagsøyeblikk, Trening, Whippet og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *