Whippet? Nei, takk.

Jeg er whippetfrelst. Ihuga whippetfan. Jeg elsker whippets. Jeg kommer alltid til å ha whippet. Det har imidlertid ikke alltid vært sånn. Da jeg giftet meg med Drømmemannen, var det helt klart at vi skulle ha hund. Det var imidlertid svært lite klart hvilken type hund. Vi var innom veldig mange raser, og Drømmemannen stemte for whippet mang en gang. Han ville ha whippet. Det ville ikke jeg. En tynn, skranglete hund som brekker beinet bare du ser hardt på den? Et stakkars dyr som står og rister av kulde midt i juli? Nei takk. Etter langt om lenge gikk Drømmemannen endelig med på en annen rase.

Det var en sensommerdag i 2007. Jeg kom syklende hjem fra Universitetet og verden ante fred og ingen fare. Plutselig – der– i naboens hage, så møter jeg den. Det var den vakreste valpen jeg noen gang hadde møtt. Jeg farer opp trappene til tredje etasje og roper febrilsk på Drømmemannen. Han MÅ komme med EN GANG! Drømmemannen løper ut og lurer på hvor krisen foreligger. Det var imidlertid ingen krise. Det var bare en whippet. Der, i naboens hage, møtte jeg en whippet for første gang. Siden har jeg vært whippetfrelst.

Dette innlegget ble publisert i Whippet og merket med , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.